Bredtvedt kompetansesenter

25.01.2013 var dagen for å besøke logoped hos Statped.
Vi gledet oss faktisk, var spente på om det ville være behov for en lukke operasjon til i ganen, eller om alt var greit.
Og alt var greit!!  :)
Logopeden hører etter nasale lyder bl.a og det hadde han ingen av.
Selv om han ikke prater reint, ja asså han er bare 2 år da, men at han sier BUS til PUS f.eks, det har ikke noe å si siden lyden ligger på rett plass i munnen.
Er det ikke fantastisk å få så god hjelp?????
Vi har møtt denne logopeden før, da var Maths bare 3 mnd, men det var godt å se et kjent ansikt.
Kjempe hyggelig dame, som virkelig kan jobben sin.
Nå har ikke jeg møtt mange logopeder altså, men kjemien har mye å si og den var på plass. Viktig!:)

Hun brukte god tid, og hadde masse fiiine leker....-og selvfølgelig en traktor bok. Maths hadde dermed en ny bestevenn.

Det logopeden syns er viktig er ikke at barna (dette gjelder ALLE barn, ikke bare de med LKG) snakker så mye eller setter sammen ord. Dette er jo selvfølgelig bra og ett pluss, men ingen nødvendiget i 2 års alder.
språkforståelse, ordlyder og nysgjerrighet var hun mye mer opptatt av.
At et barn lager durelyd når det leker med bil, det er en ordlyd og SPRÅKFORSTÅELSE.
Barnet trenger nødvendigvis ikke å si: " Å mamma se, bilen brummer" for at det skal 'ha kommet langt i utvikling'.

Som trebarnsmor merker jeg jo at Maths er tregere enn Nora, men Mia sa ikke et pip før hu var 2 år...

Vi lærte mye denne dagen, og om bhg syns han lå etter i utvikling, så gjør han overhodet ikke det.
Og den forbaska helsestasjonen som er så opptatt av hvor mange ord han sier....... spør heller om han gjør seg forstått da!? Man kan da fint gjøre seg forstått med f.eks 10 ord, og ikke forstått ved å kunne 50 ord man har lært etter herming men ikke vet hva betyr.......?!?
Til opplysning kan Maths si godt over 20 ord som er 'kriteriet'..... så blææææ-diiiih!

Til alle dere som bekymrer dere over at barnet evt ikke prater når det er 2 år.
Senk skuldrene , mest sannsynlig kan h*n prate ved skolestart, så det kommer ;-)
2.5 års alder er et stort steg for mange inn i den snakkesalige verden.

Maths favoritt ord: TRAKTOR

Etter timen hos logoped Jorunn var det matpause i kantina:)
Favoritt: Judutt (youghurt) og ekk (egg)

Tilslutt ble vi samlet i gruppetime, 4 barn med foreldre.

Her fortalte alle sine historier, erfaringer og følelser.

Vi var eneste helnorske paret, men alle snakket norsk med unntak av ei thailandsk mor,  pappan snakket og hun skjønte ingenting....huff, det må være trasig.

I denne timen var det 2 logopeder, 1 psykolog og en psykologstudent.

Noen har spurt meg, men hva skal dere med psykolog?

Alt går jo så fint med dere og junior, og ting er bare på stell.

Det psykologen er opptatt av er:
Det er lov å føle på følelsen av å være lei seg, det er lov å gå igjennom en krise, det er lov å gråte og det er lov å si: "jeg syns ikke dette går så greit"...

For det første vil jeg si:

1. Ja, vi har vært heldige. Alt har gått veldig greit. Lite utfordringer og problemer.

Men, som psykologen sa, ikke la andre frata dere det dere har lyst å føle på.

Typisk for andre å si: Legene er så flinke i dag.
Typisk for mor og far å si: ja de er jo det....

Typisk for mor og far å tenke: vi gruer oss til narkose, operasjon, utseendeforandring, ventetid og utfordringer.

Typisk for andre å si: godt det ikke er værre, dette kan jo fikses på!
Typisk for mor og far å si: ja det kan det...

Typisk for mor og far å tenke: det kan være komplikasjoner med spising, tenner, pusting, snorking, ørebetennelser, syndromer som ofte følger med lkg-barn, språk og tale.

Typisk for andre å si: tenk på de barna som har kreft eller er multihandikappet.

Typisk for mor og far å si: ja, vi får være glade for et friskt barn

Typisk for mor og far å tenke: vi får bare være glade til, får vi har ikke lov å klage på et friskt barn, med eventuelle komplikasjoner.

Når vi var på ultralyd og fikk vite at Maths hadde spalte, så skrev jeg mye med ei venninne på facebook...... jeg skrev til henne at jeg gruet meg til å få et stygt barn, og kunne heller ønske han manglet en tå!!

Da svarer hun: for det første er ikke denne gutten stygg uansett hvordan du innbiller deg, og om han hadde manglet en tå kunne han kanskje ikke gått siden han ikke hadde hatt balanse og kordinasjon i orden!

Takk Kjersti, for kloke ord !

Selv om vi ikke har fått et handikappet barn, et sykt barn eller et barn med uhelbredelige syndromer...-la oss få føle sorg, frustrasjon og utmattelse selv om.

La meg få gråte...

La meg vite at jeg har rett til å føle det slik jeg gjør.....

Takk psykologene for at dere bekreftet for oss at dette er rett!

Jeg gikk igjennom min personlige krise underveis i svangerskapet, og det tror

jeg min kjære gjorde også. DET var en vanskelig tid hvor vi til enhver tid hørte:

"Godt legene er å så flinke i dag"

Elsker deg Maths!

Preget av sine søstre, og vært i mammas sminke!