Bredtvedt kompetansesenter

25.01.2013 var dagen for å besøke logoped hos Statped.
Vi gledet oss faktisk, var spente på om det ville være behov for en lukke operasjon til i ganen, eller om alt var greit.
Og alt var greit!!  :)
Logopeden hører etter nasale lyder bl.a og det hadde han ingen av.
Selv om han ikke prater reint, ja asså han er bare 2 år da, men at han sier BUS til PUS f.eks, det har ikke noe å si siden lyden ligger på rett plass i munnen.
Er det ikke fantastisk å få så god hjelp?????
Vi har møtt denne logopeden før, da var Maths bare 3 mnd, men det var godt å se et kjent ansikt.
Kjempe hyggelig dame, som virkelig kan jobben sin.
Nå har ikke jeg møtt mange logopeder altså, men kjemien har mye å si og den var på plass. Viktig!:)

Hun brukte god tid, og hadde masse fiiine leker....-og selvfølgelig en traktor bok. Maths hadde dermed en ny bestevenn.

Det logopeden syns er viktig er ikke at barna (dette gjelder ALLE barn, ikke bare de med LKG) snakker så mye eller setter sammen ord. Dette er jo selvfølgelig bra og ett pluss, men ingen nødvendiget i 2 års alder.
språkforståelse, ordlyder og nysgjerrighet var hun mye mer opptatt av.
At et barn lager durelyd når det leker med bil, det er en ordlyd og SPRÅKFORSTÅELSE.
Barnet trenger nødvendigvis ikke å si: " Å mamma se, bilen brummer" for at det skal 'ha kommet langt i utvikling'.

Som trebarnsmor merker jeg jo at Maths er tregere enn Nora, men Mia sa ikke et pip før hu var 2 år...

Vi lærte mye denne dagen, og om bhg syns han lå etter i utvikling, så gjør han overhodet ikke det.
Og den forbaska helsestasjonen som er så opptatt av hvor mange ord han sier....... spør heller om han gjør seg forstått da!? Man kan da fint gjøre seg forstått med f.eks 10 ord, og ikke forstått ved å kunne 50 ord man har lært etter herming men ikke vet hva betyr.......?!?
Til opplysning kan Maths si godt over 20 ord som er 'kriteriet'..... så blææææ-diiiih!

Til alle dere som bekymrer dere over at barnet evt ikke prater når det er 2 år.
Senk skuldrene , mest sannsynlig kan h*n prate ved skolestart, så det kommer ;-)
2.5 års alder er et stort steg for mange inn i den snakkesalige verden.

Maths favoritt ord: TRAKTOR

Etter timen hos logoped Jorunn var det matpause i kantina:)
Favoritt: Judutt (youghurt) og ekk (egg)

Tilslutt ble vi samlet i gruppetime, 4 barn med foreldre.

Her fortalte alle sine historier, erfaringer og følelser.

Vi var eneste helnorske paret, men alle snakket norsk med unntak av ei thailandsk mor,  pappan snakket og hun skjønte ingenting....huff, det må være trasig.

I denne timen var det 2 logopeder, 1 psykolog og en psykologstudent.

Noen har spurt meg, men hva skal dere med psykolog?

Alt går jo så fint med dere og junior, og ting er bare på stell.

Det psykologen er opptatt av er:
Det er lov å føle på følelsen av å være lei seg, det er lov å gå igjennom en krise, det er lov å gråte og det er lov å si: "jeg syns ikke dette går så greit"...

For det første vil jeg si:

1. Ja, vi har vært heldige. Alt har gått veldig greit. Lite utfordringer og problemer.

Men, som psykologen sa, ikke la andre frata dere det dere har lyst å føle på.

Typisk for andre å si: Legene er så flinke i dag.
Typisk for mor og far å si: ja de er jo det....

Typisk for mor og far å tenke: vi gruer oss til narkose, operasjon, utseendeforandring, ventetid og utfordringer.

Typisk for andre å si: godt det ikke er værre, dette kan jo fikses på!
Typisk for mor og far å si: ja det kan det...

Typisk for mor og far å tenke: det kan være komplikasjoner med spising, tenner, pusting, snorking, ørebetennelser, syndromer som ofte følger med lkg-barn, språk og tale.

Typisk for andre å si: tenk på de barna som har kreft eller er multihandikappet.

Typisk for mor og far å si: ja, vi får være glade for et friskt barn

Typisk for mor og far å tenke: vi får bare være glade til, får vi har ikke lov å klage på et friskt barn, med eventuelle komplikasjoner.

Når vi var på ultralyd og fikk vite at Maths hadde spalte, så skrev jeg mye med ei venninne på facebook...... jeg skrev til henne at jeg gruet meg til å få et stygt barn, og kunne heller ønske han manglet en tå!!

Da svarer hun: for det første er ikke denne gutten stygg uansett hvordan du innbiller deg, og om han hadde manglet en tå kunne han kanskje ikke gått siden han ikke hadde hatt balanse og kordinasjon i orden!

Takk Kjersti, for kloke ord !

Selv om vi ikke har fått et handikappet barn, et sykt barn eller et barn med uhelbredelige syndromer...-la oss få føle sorg, frustrasjon og utmattelse selv om.

La meg få gråte...

La meg vite at jeg har rett til å føle det slik jeg gjør.....

Takk psykologene for at dere bekreftet for oss at dette er rett!

Jeg gikk igjennom min personlige krise underveis i svangerskapet, og det tror

jeg min kjære gjorde også. DET var en vanskelig tid hvor vi til enhver tid hørte:

"Godt legene er å så flinke i dag"

Elsker deg Maths!

Preget av sine søstre, og vært i mammas sminke!

I mangel på selskap på dagtid blir det til at jeg prater en del med meg selv ;)
Guuud, som jeg savner tiden i mammaperm da det var barseltreff flere ganger i måneden.
Min siste mammapermisjon kom det ihvertfall masse godt ut av: mange deilige og koselige kafebesøk, fine og sporty trilleturer OG ikke minst de herlige søte nye venninnene som har fått en plass i mitt hjerte.

I går hadde babygruppa på facebook en diskusjon ang. dette å ha barn i bhg eller ikke, og evt fra hvor tidlig. Mange påstår at de MÅ ha barna i bhg fulltid fra de er 1 år, for de selv MÅ jobbe fulltid for å få det til å gå rundt økonomisk. Ja, en del av dere tror jeg på....-men ikke alle!
De som jeg da IKKE velger å tro på er de som handler merkeklær og syns Lindex er flaut å gå på. De som handler på Meny fordi Rimi er for de med dårlig råd. De som aldri kjøper noe brukt fordi det er....ekkelt! De som er ute å spiser hver mnd, eller har ofte takeaway for tiden er for liten til å lage mat.
De som har ansatt barnevakt for Mor og Far skal i Opra'n!
Satt litt på spissen, men ja dere skjønner. DA har man et forbruk og behov ut av Niagara, og om man bare hadde kjøpt klær på Lindex og handla på Kiwi istedet så kunne man faktisk hatt råd til å jobba 80% istedet for 100%, og da hadde man hatt enten kortere dager for barna i bgh eller en hel dag fri.
Jeg er for BARNEHAGE og syns det er et super alternativ for de som ikke kan ha de små hjemme, men inntil en viss grad altså. Jeg vil gjerne se barna mine mer enn det bhg gjør, og vi er såpass heldige at det har vi fått til i flere år :-)

Mia begynte i bhg da hun var 3 år. 100%
Nora begynte da hun var 14 mnd, 60% og går nå ca 70-80%
Har full plass men prøver å ha en fridag i uka, samt at dagene er korte 10-15.30
Maths var 10 mnd og begynte ca 50% , går nå likt som Nora.

Vi har 100% bhg plass, men mitt mål har hele tiden vært å ha 1 fridag pr uke.
Og de har hatt dager fra 10.00-15.30

Men nå som jeg har fått ny jobb og skal jobbe fullt, da blir det andre boller.
Opp tidlig om morran, levere kidsa kl 07.15! Eivind henter kl 15.30!
Men jeg har ikke dårlig samvittighet, siden vi har gjort det vi kunne lenge men nå må vi faktisk få litt mere penger inn i kassa.

Jeg kan gå ned til 80% etterhvert om det blir ønskelig, så vi får se hvordan det går.

Men konklusjonen min i dag er til manges store frustrasjon: har man barn så må man prioritere de. Det er ikke veldig mange tiltak som skal til for at man kan gå fra en 100% og ned til 70-80%, DET ER faktisk letter enn man tror. At mange ikke vil, ja det er en annen sak men det innrømmer de ikke.

Se på ditt behov.
Ja vi må ha hus med hage, hytte på fjellet, båt ved sjøen, barnebursdager i svømmehallen, 2 nye biler, ipad, iphone, itunes, mac,pc, og alarm på katteburet i garasjen sidne det tross alt er fra Gucci!!!

Se på barnas behov.
Oppmerksomhet, tid og kjærlighet.

Jeg vet det er mange som syns jeg er helteit og ikke skjønner hvor hardt det er, sidne jeg er såpass heldig at jeg har en mann som tjener greit så kan jeg være en del hjemme med barna.
(Jeg har full forståelse for de som faktisk MÅ, men dette handler om de som TROR de må pga av feil prioritering.)
MEN hallo folkens, min mann tjener ikke gull hver mnd og jeg vet det er flere familier  som tjener myyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyye mer enn oss, men alikvel "ikke får endene til å møtes".
(da gikk de sikkert glipp av en ferieleilighet på Beitostølen i påsken)
 Det er da jeg spør:
Materialistisk lykkelig!?!?

Jeg snakker ikke om 4ever, men de 2-3 første årene i barna liv, det er så viktig å være sammen med mamma og pappa, det er så viktig å å lære barna:
"I dag tar vi med nistepakke og drar på biblioteket og koser oss"
istedet for
"Skynd deg, ta på jakke ellers kommer mamma forseint på det møte hun skal på før lunsj, også må jeg jobbe overtid så det er er bestefar som henter siden pappa er på utenlandsreise"

Og ferie behøver ikke å være utenlands, for det kommer nemlig ann på HVA man gjør utav ferien. Mine barn er ihvertfall storfornøyde om vi drar på hytta, for der er det så rolig og god stemning, og det er ferie.
(sitat eldstemann)
Elsker de gode ungne mine! :-)

Litt spiss i dag!;)
Men barna våre er det viktigste i hele verden :-)
Ta vare på de med KJÆRLIGHET , TID og positiv oppmerksomhet :-)

Enda godt jeg ikke har noen venner av denne sorten for ellers hadde jeg vel ikke blitt bedt i en eneste bursdag fremover :P

                                             Mamma og Nora, 2008