Maths ganelukking

Fredag: Dette er en dag med mange timer venting, også bare noen få minutter innom de forskellige punktene som:
lege, narkoselege, sykepleier og fotograf.
Vi var der fra 10-14.30, og alle disse tingene tok en halv time tilsammen.
Men men... godt å kunne reise hjem i helgen for å så komme tilbake igjen.

Mye av ventetiden tilbrakte vi selvfølgelig på lekerommet

Fredagskvelden bare kosa vi oss hjemme og lillemann nyter kveldsbadet som alltid :-)

Søndagskveld dro vi tilbake og fikk innlosjert oss på rommet, deilig å ha første kvelden alene på et dobbeltrom:-)


Vi skulle egentlig i bursdag før vi dro innover, men siden bursdagsbarnet ble forkjølet tok vi ingen sjanse på å komme. Maths hadde pynta seg med sko for aller første gang :-)

Rom 4042

Senga testet ;)

Kveldsbadet før den store dagen

Den nye pysjen er på, og han gjør seg kjent med senga.

(ps: han sov ikke i denne senga om natta, men på mammas arm)

Han spiste siste måltid kl 21.00, og skulle faste helt frem mot operasjonen neste dag.
Vi var våkne i 08 tida. Han ante fred og ingen fare og var kjempe klar for å krabbe gangene opp og ned =)

Mandag: Etterhvert ble det ganske utfordrende å holde han opptatt med noe, og sulten begynte å gnage.

Kl. 11 fikk han beroligende sovemedesin, og kunne aktiviseres enkelt på fanget istedet.

Habitten til mamma måtte testes ut ;)

Tvangskosing

Narkose 11.30

Det var fryktelig vanskelig å se lilleprins ble lagt i narkose. Han var rolig og superflink, men hadde ikke tydelige nok årer se de måtte bruke maske istedte for væske rett i åra. Da måtte han holdes fast og begynte å gråte. Det er bra han gråter sa de for da var det bare to,tre innpust så sov han.

Pga middelet han fikk i forkant vil han ikke huske disse minuttene.

Selve operasjonen tar 90 minutter, men de gikk 4 timer før vi ble ringt etter.

På disse 90 minuttene så fikser verdens beste (for oss ihvertfall)  kirurg Dr. Madsen, slimhinnene opp mot nesen,

deretter settes musklene sammen, så tilslutt brusk og vev. Det blir altså sydd i tre lag. For å kunne trekke sammen på midten der spalten sitter så snitter han opp i hver side (der det er bløtt), her er det nå sår men dette vil gro av seg selv etter 3 uker.

Kjekken vår på oppvåkningsrommet

 (i koppen ligger en slange som holder luftveien åpne, den går ned i halsen rett forbi svelget)

Verdens søteste armer og ben viklet inn i slanger.

Puls og temp måler, kateter, morfinpumpe, oksygen og væske.

Første gangen han våknet etter narkosen, så bråvåknet han. Dette var litt

ekkelt. De skulle ta ut slangen med en gang han viste tegn til å ville våkne, og med den slangen kom

det en del blod. Vi ble bedt om å gå bort men de ordnet på han og ga en litt mer sovemiddel. Han skal helst sove i mange mange timer enda.

Prøvde å ha litt nærkontakt på fanget, men det var egentlig ikke noe årleit siden han aller mest ville ligge for seg selv.

Etter noen timer til med søvn og hvile var han klar for å komme opp på oppvåkningen på avdelingen,

og det var mer klart for å komme på fanget.

Maths avr uheldig og fikk feber, crp og urinprøve viste en infeksjon i kroppen.

Da ble det antibiotikakur.

Mest kos i mammas seng, men måtte ligge med væske så ble ikke bare bare.

Ganske hoven i ansiktet sitt.

Koser seg i hula si.

Tirsdag fikk han besøk av Beate, som hadde med seg en kjempefin brannbil

fra godeste Tadeus kamerat :-)

På onsdag spiset han et lite måltid

Besøk av søstrene sisters, Mimmi,Beste og Bestefar:-)

Da ville han plutselig ned på gulvet :-)

(ja Mia måtte også truge seg inni denne lekebilen...greit hun er liten altså men hehe)

Det er helt utrolig å se hvor barn kommer seg etter sykdom og operasjon. Dette er tredje dagen etter,
og det hadde jeg ikke trodd på mandag for å se det slik.

Er kjempeglad for at jeg har friske barn, for på barneavdelingen er det mange som ikke er det.
Vi kom i kontakt med ei lita jente (og hennes pappa) på 15 mnd som hadde kreft :-( Hun hadde bodd på sykehuset siden august, holdt på å dø en gang og hatt flere kurer med cellegift. Men jenta bare smilte hun, søteste lille jenta. Hun fikk bare mat gjennom sonde. Da vi spurte om hun ville bli frisk sier pappan: "ja det er gode sjanser for det....vi har 50/50 %"
Jeg måtte svelge hardt og lenge.
Hun skal få ny lever så fort som mulig, og hadde operert lunga samme dagen som Maths opererte.
Ønsker deg alt godt skjønne pike <3

Og lille Leon som også har kreft, håper med hele mitt hjerte at du blir frisk <3

Mammakos

Pappakos